Oppdatert november 2026
Undersøkelser blant deltakere peker i samme retning: de som er med på et live-arrangement, sier at de handler oftere og at de får et bedre inntrykk av arrangøren. I en studie fra 2026 med 12 098 voksne i fire land, Frankrike blant dem, oppga 74 % at de tok en kjøpsbeslutning etter å ha møtt et merke på et arrangement. Alt dette er oppgitt atferd, samlet inn av organisasjoner som har noe å selge, og slik bør det leses.
Derfor bør en lokal arrangør lese arrangementsundersøkelser med forsiktighet
En idrettsklubb som planlegger åpen dag, en forening med sommerfest eller et rådhus som driver et vintermarked, har sjelden penger til egen forskning. Det som finnes, er undersøkelser utgitt av arrangementsbransjen, for det meste skrevet for store annonsører. Tallene er til hjelp bare når du vet hvem som spurte, hvem som ble spurt, og hva svaret egentlig måler.
Tre vaner kommer godt med. Se på utvalget: hvor mange personer, i hvilke land og hvordan de ble rekruttert. Hold det folk sa, adskilt fra det de gjorde, for en oppgitt hensikt er ingen kvittering. Finn ut hvem som betalte for arbeidet. Hvert tall nedenfor lenker til siden der vi leste det.
Hva deltakerne svarte i forbrukerundersøkelsene fra 2015 og 2021
Den eldste kilden vi fortsatt bruker, er EventTrack-forbrukerundersøkelsen, 2015, som Event Marketing Institute gjennomførte sammen med forskningsselskapet Mosaic. Forbrukerne ble invitert på e-post i mars og april. Av dem som svarte, sa 65 % at de kjøpte det promoterte produktet eller den promoterte tjenesten på arrangementet eller under besøket, mot 54 % i forrige utgave, og 74 % sa at de var blitt mer positive til arrangøren. Samme rapport sier at 87 % av kjøperne kjøpte produktet igjen senere, og at 70 % av dem som kjøpte én gang, ble faste kunder.
Seks år senere stilte EventTrack 2021, forbruker- og merkeundersøkelsen spørsmål til en gruppe som var delt likt mellom USA og Canada. I den runden sa 46 % at de var blitt mer positive til et merke etter å ha vært på ett av arrangementene, og 41 % sa at inntrykket var uendret. Over 40 % sa at de ble mer lojale etter å ha deltatt. Tallene er lavere enn i 2015 når det gjelder inntrykk, og det minner oss om at resultatene skifter fra én undersøkelse til neste.
Én undersøkelse, fire land, Frankrike med
Det aller meste av arrangementsforskningen er amerikansk. Pollstar-rapporten om AEG, The Live Effect, 2026 skiller seg ut. Sponsorvirksomheten i AEG stilte de samme spørsmålene til 12 098 voksne som hadde vært på et live-arrangement i løpet av de siste tolv månedene, i USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Ifølge Stadia Worlds sammendrag av samme studie sa 80 % av de spurte at stemningen på et live-arrangement bare kan oppleves på stedet, og 78 % sa at live-arrangementer gir dem varige minner.
På den kommersielle siden oppga 74 % en kjøpsbeslutning etter kontakt med et merke på et arrangement, 87 % oppga en eller annen form for handling, og 77 % mente at det siste arrangementet de var på, var penger vel brukt. Mer enn halvparten av det en deltaker brukte til sammen, gikk til noe annet enn billetten: reise, mat og drikke, overnatting og varer. For en bygdefest har det siste en praktisk betydning, for standene, serveringsteltet og suvenirene rundt hovedattraksjonen er der en stor del av pengene brukes.
Et gratis arrangement fyller seg ikke av seg selv
Mange tror at gratis inngang er nok. En studie av de nasjonale friidrettsmesterskapene i Slovakia, 2026 tyder på noe annet. Oppmøtet hadde vært lavt i årevis til tross for gratis inngang, og forskerne spurte 39 personer, alle utøvere, trenere, slektninger eller venner, uten uavhengige tilskuere. Rammeprogrammet hadde en statistisk signifikant negativ effekt på tilfredsheten (p = 0,003), mens dato og sted ble ansett som gode.
Gode resultater fra nasjonale utøvere hadde heller ikke løftet oppmøtet. Utvalget er lite og idretten spesiell, så ingen bør lage en regel av dette. For en lokal arrangør er den ydmyke lærdommen at det som omgir hovedattraksjonen, betyr noe for dem som kommer.
Hva forskningen sier om en kostymekledd figur i folkemengden
Det finnes mindre forskning på maskoter enn på arrangementer. Den mest omfattende nyere artikkelen står i Scientific Reports, 2025. Forfatterne samlet 33 516 engelskspråklige nettanmeldelser som nevner maskoter ved idrettsarrangementer, og spurte deretter 400 personer. Seks faktorer hang sammen med en bedre holdning til arrangementet: fire som gjelder maskoten (særpreg, antropomorfisme, intimitet, konsistens) og to som gjelder selve arrangementet (dets innvirkning og ekspertisen det viser), med identifikasjon med arrangementet som mediatorfaktor. Den sterkeste direkte sammenhengen var arrangementsidentitet, med en stikoeffisient på 0,258.
Et mye mindre eksperiment, presentert på EMAC-konferansen, 2019, sammenlignet hjernens reaksjoner på maskoten til et meerimerke og på en urelatert tegneseriefigur. Det brukte 15 frivillige, og bare seks opptak holdt brukbar kvalitet. Ta det som en pilot og ikke som bevis.
Begrensninger og metode
Alle tallene over kommer fra spørreundersøkelser, og undersøkelser blant arrangementsdeltakere har en innebygd skjevhet: de spør folk som selv valgte å komme. Undersøkelsene fra 2015 og 2021 måler hva de spurte sier om sin egen atferd. AEG-studien ble utgitt av et selskap som selger sponsorater og har interesse av resultatet.
Ingen av studiene sammenligner byer som holdt en fest, med byer som lot være, og ingen følger kjøperne helt fram til kassen. Høyere tall går rundt på nettet, for eksempel at 85 % eller 98 % av forbrukerne er mer tilbøyelige til å kjøpe etter et arrangement. Vi fant ingen første studie bak dem, så vi bruker dem ikke. Maskotartiklene måler holdninger og oppmerksomhet, og ingen av dem måler salg.
Hva dette betyr for en klubb, en forening eller et rådhus som vurderer en maskot
For en lokal arrangør gir studiene en nøktern konklusjon. En figur folk kjenner igjen, gir besøkende noe å se på, ta bilde av og snakke om, og forskningen om maskotters tiltrekningskraft peker på konsistens og en tydelig identitet som nyttige trekk. Ingenting i dokumentasjonen lover flere medlemmer, flere besøkende eller mer salg.
- Bestem hva figuren står for: klubben, byen eller ett arrangement, og hold fast ved valget gjennom flere sesonger.
- Velg farger, logo og tekst på produktsiden slik at kostymet passer til skiltene og draktene dere allerede har.
- Godkjenn tegningen før produksjonen, med dem som skal ha kostymet på seg, til stede.
- Legg dagen opp rundt figuren: hvor den dukker opp, hvor lenge, og hvem som følger den.
Kilder
- EventTrack-forbrukerundersøkelse (Event Marketing Institute og Mosaic), 2015
- EventTrack 2021, forbruker- og merkeundersøkelse (Event Marketer), 2021
- Pollstar om AEG The Live Effect, 2026
- Stadia World om AEG The Live Effect, 2026
- Frontiers in Sports and Active Living, nasjonale friidrettsmesterskap, 2026
- Scientific Reports, maskotters tiltrekningskraft og holdninger til arrangementer, 2025
- EMAC proceedings, merkemaskoter og forbrukernevrovitenskap, 2019
Vanlige spørsmål
Øker live-arrangementer det folk kjøper?
Deltakerne sier det: 65 % i EventTrack-undersøkelsen fra 2015, 74 % i en studie fra 2026 i fire land. Begge er oppgitt atferd, ikke målt salg.
Dekker studiene Frankrike?
Én av dem gjør det. AEG-studien fra 2026 spurte voksne i USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, men tallene som siteres her, er de samlede resultatene, ikke resultater for Frankrike alene.
Er gratis inngang nok til å fylle et lokalt arrangement?
En studie fra 2026 av et nasjonalt friidrettsmesterskap fant lavt oppmøte til tross for gratis adgang. Utvalget var på 39 personer, så den illustrerer en risiko og beviser ingen regel.
Finnes det bevis for at en maskot øker oppmøtet?
Ingen studie vi fant viser det. Forskningen knytter maskotegenskaper til bedre holdninger til et arrangement, noe som måler oppfatning, ikke oppmøte.
Hvorfor ikke sitere tallene 85 % og 98 % man ser på nettet?
Fordi vi ikke kunne spore dem til en opprinnelig studie eller til spørsmålet som ble stilt. Uten kilde publiserer vi ikke tallet.

