Oppdatert november 2026
Gjenkjenningsprosentene på 75 % til 90 %, som går igjen overalt om geriljamarkedsføring, lot seg ikke spore tilbake til noen primærstudie vi kunne åpne. Det tilgjengelige universitetsarbeidet, som oppgaven fra Süleyman Demirel (2017) eller oppgaven fra Malta (2014), beskriver en for det meste positiv holdning og viser ingen påvist virkning på kjøp.
Et tall som gjentas ofte, uten kilde bak
Når et foreningsstyre eller en kommunikasjonsavdeling i et rådhus leter etter argumenter for en gateaksjon, møter de fort den samme setningen: en viss prosent av dem som går forbi, skal huske aksjonen. Verdiene skifter fra side til side, 75 %, 84 %, 86 % eller 90 %, men ingen peker på en undersøkelse du kan finne. Vi lette etter den opprinnelige studien og fant den ikke, så vi gjentar ingen av tallene.
Andre tall på annenhånd har samme svakhet. En oversiktsartikkel, gjengitt av Into the Minds, setter kjente kampanjeresultater ved siden av hverandre uten å si hvordan de ble målt, og nevner et oppmerksomhetstall på «2 %» for vanlig reklame uten lenke til kilden. Det viser ikke at tallene er gale. Det er bare en grunn til å la dem stå utenfor en støttesøknad eller en rapport om bygdefesten.
Det eneste tallet som gjelder geriljaaksjoner spesifikt, er en terskel fra praktikere: nettstedet Ignition skriver at en gjenkjenningsrate på minst 50 % ville vært et rimelig mål. Vi fikk ikke åpnet den siden direkte. Formuleringen kom til oss gjennom et søkeresultat, og den viser ikke til noen undersøkelse. Se på det som et arbeidsmål og ikke som et funn.
Hva universitetsarbeidene viser
Positive holdninger, liten virkning på kjøp
Masteroppgaven fra University of Malta (2014) bygger på femten dybdeintervjuer. De spurte synes geriljaaksjoner er nyskapende, kreative og overraskende, og sier at de vekker nysgjerrighet og endrer oppfatningen av enkelte merker. Forfatteren føyer til at dette ikke nødvendigvis fører til kjøp, og konkluderer med at det trengs mer forskning.
En tyrkisk avhandling, oppgaven fra Süleyman Demirel University (2017), kommer fram til noe liknende gjennom et spørreskjema: de fleste deltakerne vet hva geriljamarkedsføring er, men påvirkningen på kjøpsbeslutninger oppfattes som svak. Meningene skiller seg ikke signifikant etter kjønn, alder, sivilstatus, inntekt eller utdanning. De spurte kaller praksisen «overdrevet» og foretrekker en tilnærming bygget på kvalitet og tillit. Arkivsiden oppgir ikke hvor mange som svarte.
Hva som endrer seg med ingrediensene
En nyere studie i tidsskriftet til Erciyes University (2024), med 401 deltakere, skiller mellom ingrediensene i en aksjon. Nyskaping, overraskelse, følelsesmessig aktivering og tydelighet hadde hver sin signifikante positive virkning på kjøpsintensjonen, mens relevans, estetikk og humor ikke hadde det. For en kommune som forbereder et opptog betyr det at budskapets lesbarhet bør veie tyngre enn vitsen.
Hvem bruker egentlig geriljataktikker?
Geriljamarkedsføring blir ofte fremstilt som våpenet til små organisasjoner med trange budsjetter. Arbeidsnotatet av Yüksekbilgili (2014), bygget på hundre små firmaer i Istanbul, gir et mer nyansert bilde: de fleste selskapene i undersøkelsen hadde aldri brukt slike metoder og planla det heller ikke. Resultatet kommer fra én by og et lite utvalg, og forfatteren foreslår selv å utvide undersøkelsen. Siden vi leste, oppgir ingen detaljerte prosenter, så vi gjentar ikke dem som enkelte nettsteder siterer.
Litteraturgjennomgangen av Wendland (2016) peker på en annen vanskelighet: feltet er fortsatt «uklart» og har ingen fast definisjon, så det er skjørt å sammenligne studier. To undersøkelser som sier at de måler «geriljamarkedsføring», ser ikke nødvendigvis på det samme, enten det er en flashmob på en stasjon eller et klistremerke på en benk.
Tre spørsmål å stille før du siterer et tall
Før du overtar en statistikk i en støttesøknad, et notat til kommunestyret eller en rapport til generalforsamlingen, holder det med tre spørsmål. Hvem målte, og blant hvor mange? Hvilken aksjon ble observert, et opptog, en plakat, en utdeling av flygeblader? Og hva ble målt, en erindring, en mening, en påmelding?
Brukt på kildene på denne siden gir spørsmålene ujevne svar. Femten intervjuer på Malta og et tyrkisk spørreskjema uten oppgitt antall svar lar seg ikke sammenligne med en undersøkelse av fire hundre personer. En folkevalgt eller en kasserer som leser et tall uten svar på de tre spørsmålene, har rett til å be om at det tas ut av dokumentet. En forsiktig setning med kilde er bedre enn en spektakulær prosent som ingen kan kontrollere.
Begrensninger og metode
Vi åpnet hver side som er sitert, og beholdt bare det den sier. Flere begrensninger gjelder. De maltesiske og tyrkiske oppgavene bruker studentutvalg eller lokale utvalg, og én av dem oppgir ikke antall deltakere. Oppgitte holdninger er ikke observert atferd. Ingen av studiene måler en generell gjenkjenningsrate som kan brukes på en fransk gateaksjon. Og et resultat fra Tyrkia eller Malta kan ikke flyttes uendret til et julemarked i Bretagne eller en bydelsfest.
Dette arbeidet viser ikke at en geriljaaksjon øker salg, medlemstall eller oppmøte. Det peker på et grunnlag som er gunstig for oppmerksomhet og omdømme, og som dine egne målinger må bekrefte.
Hva dette betyr for en klubb, en forening eller et rådhus
I en idrettsklubb, en festkomité eller en kommunal avdeling er målet sjelden salg direkte. Målet er påmeldinger, frivillige og folk på et arrangement. Litteraturen vi har sitert, taler for å fastsette slike indikatorer før aksjonen: påmeldinger innen to uker, oppmøte sammenlignet med forrige utgave, spørsmål stilt i skranken.
En maskot kan være et synlig kontaktpunkt i et opptog, ved døren til en sal eller under en turnering. Den trekker blikket, får barn til å smile og gir folk en grunn til å starte en samtale. Gevinsten kontrollerer du på ditt eget publikum og i ditt eget lokale, ikke gjennom en prosent du leser på nettet. Tenk også på de praktiske tingene som ofte glemmes: hvor lenge bæreren kan være i kostymet, hvem som avløser, og hvor vedkommende hviler.
- Velg én hovedindikator før arrangementet.
- Skriv ned vær, tidspunkt og antall besøkende, så utgavene kan sammenlignes.
- Spør ti besøkende hva de husker, uten å antyde svaret.
Kilder
- Oppgave ved Süleyman Demirel University (Altınışık), 2017
- Oppgave ved University of Malta (da Costa), 2014
- Yüksekbilgili, MPRA-arbeidsnotat, 2014
- Akgün, Demir og Çini, tidsskrift fra Erciyes University, 2024
- Wendland, Junior Management Science, 2016
- Into the Minds, oppsummering av Alsheikh, 2024
Vanlige spørsmål
Hva er gjenkjenningsraten for geriljamarkedsføring?
Det er ikke etablert noe pålitelig generelt tall. Verdiene på 75 % til 90 % som sirkulerer, har ingen identifisert opprinnelig studie. Mål gjenkjenning med ditt eget publikum.
Får en geriljaaksjon folk til å kjøpe?
Universitetsarbeidet som er konsultert, viser for det meste en positiv holdning. Den tyrkiske oppgaven fra 2017 vurderer påvirkningen på kjøp som svak, og den maltesiske oppgaven fra 2014 sier at kjøp ikke følger automatisk.
Bruker små organisasjoner disse metodene mye?
Ikke nødvendigvis. I en undersøkelse fra 2014 av hundre små firmaer i Istanbul hadde de fleste aldri brukt dem. Utvalget er lite og lokalt.
Hva bør en lokal fest måle?
Én hovedindikator fastsatt på forhånd, som påmeldinger eller oppmøte sammenlignet med forrige utgave, pluss noen få vitnesbyrd fra besøkende.
Er en maskot nok til å skape effekten?
Den gjør aksjonen synlig, men ingen studie vi åpnet viser en tallfestet effekt. Effekten kontrolleres på ditt eget arrangement.

